Jeg hadde blitt litt for inaktiv etter min egen smak, så jeg bestemte meg for å komme meg mer i aktivitet og skaffe meg enda en ny dings, i håp om at den kunne hjelpe meg med å forbedre kondisjonen og komme i form igjen.
Jeg er ikke noen stor løper. Jeg går tur iblant, og da jeg kjøpte klokken, hadde jeg akkurat begynt å gå på treningssenteret noen ganger i uken og delta på en og annen gruppetime, blant annet yoga. Så selv om navnet Forerunner ganske tydelig avslører hvem Garmin først og fremst sikter mot, var det jeg ønsket meg en god, allsidig treningsklokke, ikke en som tar for gitt at jeg trener til maraton.
Jeg må riktignok innrømme at en av de viktigste grunnene til at jeg ville ha en ny Garmin, var … at jeg kunne få en urskive inspirert av Kingdom Come: Deliverance. Tanken på å ha et solur i middelalderstil på håndleddet syntes jeg var ganske forlokkende.

Før jeg bestemte meg for Forerunner 70, brukte jeg en god del tid på å se gjennom Garmins nyeste modeller for å finne den rimeligste som kunne gjøre alt jeg faktisk trengte. Jeg var ikke ute etter det mest imponerende spesifikasjonsarket eller alle mulige finesser jeg kanskje ville prøve én gang og deretter glemme. Jeg ville bare ha riktig klokke. Jeg betalte £186 for min (omtrent US$245 eller €220, avhengig av valutakurser og hva slags politisk begivenhet som tilfeldigvis pågår i verden), og prisen er en viktig del av grunnen til at jeg er så fornøyd, særlig når enkelte smartklokker koster fem ganger så mye, eller enda mer.
Den erstatter min gamle Garmin Forerunner 35, som faktisk fortsatt fungerer helt fint! Men den var en mye enklere sak, uten fargeskjerm og med så få piksler at du nærmest kunne telt dem på fingrene. Det var ingenting galt med Forerunner 35 til løping, men til den andre treningen jeg ville drive med, strakk den ikke til. Den manglet rett og slett for mange funksjoner. For styrketrening, for eksempel, var den eneste noenlunde relevante profilen «Cardio», så nesten all trening måtte registreres under den samme generelle betegnelsen. Det var ikke særlig nyttig, og neppe særlig nøyaktig heller, siden klokken egentlig ikke visste hva jeg holdt på med. Forskjellen i hva den nyere klokken kan fortelle meg om trening, søvn og restitusjon, er betydelig.
Så selv om Forerunner 70 ligger forholdsvis langt nede i Garmins modellutvalg, har den virkelig overrasket meg med hvor mye nyttig funksjonalitet den har, og hvor stort spranget er fra min forrige Forerunner.
En ordentlig klokke, ikke en latterlig dings
Jeg bør kanskje forklare litt om klokkesmaken min, siden det er en av grunnene til at akkurat denne modellen tiltaler meg. Jeg liker klassiske Casio- og Seiko-klokker, eller noe tilsvarende diskret og nedtonet. Jeg trenger ikke nødvendigvis en kjempedings festet til håndleddet, og enkelte smartklokker, spesielt dem med enorme urskiver og klumpete, flerfargede remmer, ser rett og slett litt latterlige ut i mine øyne. Men har du et personlig mål om å se ut som Inspector Gadget, så vær så god.
Forerunner 70 unngår det problemet. Den er ganske beskjeden og, etter min smak, stilig nok i seg selv. Derfor valgte jeg den svarte utgaven. Jeg bør nevne at den har en knallgul Start/Stop-knapp på siden, noe jeg kan tenke meg irriterer folk som er svært opptatt av at fargene skal matche. Det plager ikke meg. Den ser ut som en ordentlig klokke, og det er noe av poenget: Til tross for alt den kan gjøre, er den tross alt fortsatt en klokke.
Heldigvis føles den også som en ordentlig klokke. Jeg er egentlig ikke typen som liker å ha klokke på hele tiden, men denne er så lett, rundt 40 gram ifølge Garmin, og silikonremmen som følger med er så komfortabel at jeg går med den nesten døgnet rundt. Jeg tar den som regel av når jeg dusjer, men ellers merker jeg knapt at jeg har den på, heller ikke om natten. Dermed får jeg informasjon om søvn og restitusjon uten å føle at jeg har en ubehagelig klump festet til håndleddet mens jeg prøver å sove.
Vil du tilpasse klokken til klærne dine, er det dessuten veldig enkelt å bytte urskive. Når skjermen er slått av, ser den enda mer diskret og elegant ut. Den støtter også Always On Display for dem som ønsker det, men personlig synes jeg det fungerer mer enn godt nok at skjermen aktiveres når jeg beveger håndleddet eller trykker på den.

Skjermkvalitet og problemet med skjermbeskyttere
En av de mest åpenbare oppgraderingene fra min gamle Forerunner 35 er skjermen. Forerunner 70 har en fargerik AMOLED-skjerm på 1,2 tommer med oppløsning på 390 × 390 piksler, og den ser glimrende ut. Fargene er livlige, alt er tydelig, og jeg har ikke hatt problemer med å lese skjermen utendørs. Sollys kan reflekteres litt i overflaten, men ikke så mye at jeg ikke ser hva som står der.
Du kan selvsagt alltid finne en klokke med enda mer avansert skjerm eller høyere oppløsning, men trenger jeg virkelig det på en treningsklokke? Det synes jeg absolutt ikke. Denne er allerede mer enn god nok til å vise klokken og all informasjonen jeg ønsker. Jeg ser ingen vits i å jakte på imponerende PPI-tall bare for å kunne skryte av dem, uten noen praktisk gevinst, samtidig som man slakter enhver mulighet for anstendig batteritid (jeg ser på deg, Apple!). Jeg stoler på at Garmin har valgt en fornuftig oppløsning og veid fordelene opp mot ulempene ved bare å putte inn stadig mer av alt.
Skjermen har kjemisk herdet glass, og etter min erfaring virker det solid og er svært ripebestandig. Noen av Garmins mer påkostede modeller har safirglass i stedet, men jeg tror personlig ikke jeg ville merket forskjellen. Bortsett fra på prislappen, altså.
Det hindrer meg likevel ikke i å anbefale en skjermbeskytter. Som med andre smarte enheter, for eksempel telefoner og nettbrett, er det bedre å være føre var. En skjermbeskytter kan du alltid bytte ut hvis den får riper. Selve skjermen? Ikke like enkelt.
Jeg prøvde først et par stive skjermbeskyttere av glass, og ingen av dem lå ordentlig mot skjermen. Det dannet seg bobler, og de begynte å løsne fra glasset. Jeg vet ikke sikkert om det skyldes formen på skjermen eller kanten rundt, men jeg vet at de stive beskytterne jeg prøvde, rett og slett ikke passet skikkelig. Myke beskyttere av TPU-film fungerer derimot veldig bra. De ligger riktig, og skjermen ser like fargerik og klar ut gjennom filmen. Så hvis du skal kjøpe en ny Garmin-klokke, enten denne eller en annen modell, ville jeg satset på en myk TPU-skjermbeskytter av god kvalitet (det finnes sikkert varianter som gjør skjermen fryktelig matt og tåkete, så velg med omhu).

Knapper, berøringsskjerm og navigering i menyene
Måten man betjener klokken på, er enda en ting Garmin har fått til, synes jeg. Den har fem fysiske knapper i tillegg til berøringsskjermen, med enkle funksjoner som Start, Stop, Back, Menu, Up og Down, avhengig av hvor du befinner deg i grensesnittet. Det kunne knapt vært tydeligere, og jeg er glad jeg ikke må basere meg utelukkende på å sveipe over skjermen eller vifte med håndleddet.
Når det er sagt, betyr ikke tydelige knapper at jeg forsto alle tastekombinasjonene med én gang. Det tok litt tid å venne seg til å starte en aktivitet, stoppe den og deretter faktisk avslutte og lagre den. Det kreves flere trinn og knappetrykk, og i starten måtte jeg tenke over hva jeg skulle trykke på videre. Men etter å ha gjort det noen ganger og lært rekkefølgen, føltes det intuitivt i stedet for vanskelig.

Aktiviteter: Løping er bare én av dem
Den heter tross alt Forerunner, så det er vel ingen overraskelse at løping står sentralt. Men jeg synes ingen bør avskrive den bare fordi de ikke først og fremst løper. Garmin oppgir over 80 innebygde sportsapper for denne klokken, noe som ærlig talt er et latterlig høyt antall aktiviteter for noe man har på håndleddet. For meg handler navnet Forerunner like mye om markedsføring mot løpere som om hva klokken faktisk er nyttig til. I praksis er det en allsidig treningsklokke for mange slags aktiviteter. Garmin må vel ha ulike målgrupper for de forskjellige klokkefamiliene sine.
For å vise hvor mange aktiviteter det faktisk er snakk om, har jeg tatt med listen over profiler som nevnes i Garmins brukerveiledning, gruppert etter kategori. Ta gjerne en titt hvis du er nysgjerrig, eller bare skum gjennom og les videre. Jeg tror du skjønner poenget uansett!
- Løping: Løping, løping på tredemølle, løping på innendørsbane, løping på utendørsbane, terrengløping, ultraløping, hinderløp og virtuell løping.
- Sykling: Sykling, landeveissykling, terrengsykling, grussykling, sykkelpendling, sykkelturer, innendørssykling, elsykling, terrengsykling med elsykkel og sykkelkross.
- Svømming: Svømming i basseng.
- Treningssenter og fitness: Styrketrening, kondisjonstrening, ellipsemaskin/crosstrainer, HIIT, trappemaskin, hoppetau, innendørs roing, boksing, mixed martial arts, bevegelighetstrening, pilates, innendørs gange, innendørs langrenn og yoga.
- Utendørsaktiviteter: Gange, fotturer, rucking (gange med ekstra vekt), fjellklatring, ridning, diskgolf, bueskyting og rulleskøyter.
- Vintersport: Alpint, snowboard, klassisk langrenn, skøyting på langrennsski, skøyter på is, truger og snøscooterkjøring.
- Vannsport: Roing utendørs, kajakkpadling, SUP-padling og snorkling.
- Lagidrett: Fotball, amerikansk fotball, basketball, baseball, softball, cricket, rugby, lacrosse, volleyball, landhockey, ishockey og ultimate frisbee.
- Racketsport: Tennis, bordtennis, badminton, squash, pickleball, padel, plattformtennis og racquetball.
- Motorsport: Motorsykkelkjøring, motocross, ATV-/firhjulingskjøring og overlanding.
- Annet: Pusteøvelser.
Ganske mye å velge mellom, ikke sant? Og jeg føler absolutt ikke at jeg må bruke alt sammen. For min del er de mest aktuelle aktivitetene gange, løping, roing, ellipsemaskin/crosstrainer og yoga. Det er noe av sjarmen: Her er det nok til å passe mange forskjellige mennesker, uten at noen av oss trenger å bruke alle funksjonene.
For enkelte aktiviteter kan du også dele opp økten i runder, repetisjoner, intervaller eller andre deler. Ta yoga, for eksempel: Du kan registrere eller ta tiden på hver enkelt stilling, men jeg lar hele timen være én aktivitet fra start til slutt. Jeg er der for å drive med yoga, ikke for å bruke halve timen på å fikle med klokken og bestemme hvilken stilling jeg holder på med. Det er fint at detaljstyringen finnes for dem som vil ha den; jeg trenger den bare ikke.
En aktivitet som virkelig overrasket meg positivt, var den egne modusen for motorsykkelkjøring. Jeg visste ikke engang at klokken hadde en motorsykkelprofil da jeg kjøpte den, men den kan loggføre en tur og vise ruten, gjennomsnittshastigheten og diverse andre tall, omtrent som ved en løpetur eller sykkeltur. Den anslår til og med hvor mange kalorier du forbrenner. Hvor alvorlig man skal ta et kalorianslag fra en motorsykkeltur, er en annen sak, men jeg synes hele greia er overraskende morsom.
En liten bonus jeg overhodet ikke forventet av en løpeklokke, og enda en grunn til å dra ut på tur! «Forbrente flere kalorier på én times motorsykkeltur enn på 20 minutter med svetting på treningssenteret? Ha! Ta den, treningssenter!» Og som du ser i videoen nedenfor, går det veldig raskt og enkelt å starte en aktivitet fra den forhåndsdefinerte hurtigstartmenyen.
Og skulle det mot formodning ikke finnes noen aktivitet som passer til det du vil gjøre, lar Garmin deg til og med lage din egen. Du kan ta utgangspunkt i en eksisterende aktivitet eller lage en ny, gi den et eget navn og konfigurere blant annet dataskjermene og andre støttede innstillinger. I teorien kunne du altså opprettet en aktivitet kalt «Ta oppvasken fordi partneren min er lat», eller en kortere variant hvis Garmin ikke gir plass til hele klagen. Start aktiviteten når du begynner å vaske opp, stopp den når du er ferdig, og du har en oversikt over hvor lang tid du brukte, pluss annen informasjon aktiviteten er satt opp til å registrere. Etter hvert kan du til og med gå gjennom aktivitetshistorikken og finne ut nøyaktig hvor mange timer av livet ditt du har brukt på oppvask fordi partneren din er lat. Om det er særlig klokt å legge frem bevismaterialet for partneren, er et helt annet spørsmål.
GPS: Mer enn god nok for meg
Klokken har innebygd GPS med støtte for flere satellittsystemer, men den er ikke en av Garmins dyrere modeller med multibånds-GPS. Slike mer avanserte posisjoneringssystemer kan være nyttige, særlig når mottaksforholdene er vanskelige. Forerunner 70 mangler også det separate elektroniske kompasset som enkelte toppmodeller har, men den kan likevel gi veiledning langs ruter og løyper. Bevegelsesretningen beregnes ut fra endringer i posisjonen, i stedet for at klokken uavhengig vet hvilken vei du er vendt.
For meg er det imidlertid viktig å skille mellom en forskjell på spesifikasjonsarket og et faktisk problem. Jeg har aldri hatt noe nevneverdig problem med GPS-en på min klokke. Noen ganger virker det som om den trenger litt bevegelse når jeg går ut døren, omtrent de første fem eller ti meterne, før den bekrefter at GPS-posisjonen er klar. Det er bare inntrykket mitt etter å ha brukt den, ikke en nøyaktig måling av hvor raskt den finner satellittene.
Utover det har den bare fungert. Jeg kan ikke huske at GPS-en plutselig har falt ut, og jeg har ikke opplevd noe som får meg til å ønske at jeg hadde kjøpt en mer avansert modell. Til turer, en og annen løpetur, motorsykkelkjøring og de utendørsaktivitetene jeg faktisk driver med, er den mer enn god nok. Jeg skjønner at folk med andre krav til friluftsliv eller navigasjon kan sette pris på en dyrere modell, men jeg trenger det rett og slett ikke.
Pulsmåling: En overraskende tett sammenligning
Jeg har også sammenlignet pulsmålingene mange ganger med håndsensorene på kondisjonsapparatene på treningssenteret og med OMRON-blodtrykksmåleren min. Jeg har nok gjort dette noen titalls ganger, særlig på apparater som crosstraineren, og målingene ligger bemerkelsesverdig tett. Noen ganger er de helt like; som regel skiller det bare rundt ett slag i minuttet, i den ene eller andre retningen.
Det er slike resultater som betyr noe for meg. Jeg føler ikke behov for stadig mer avansert sensorteknologi bare fordi produsenten klarer å få plass til den i en klokke. Det som betyr noe, er om informasjonen er nyttig. Hvis jeg får tall som virker pålitelige for aktivitetene jeg faktisk driver med, er jeg ikke så interessert i en konkurranse om hvilken klokke som måler flest ganger i sekundet eller har den mest avanserte maskinvaren, bare for å gå tom for strøm innen 24 timer på grunn av alle de overdrevne funksjonene. Jeg ser på deg igjen, Apple.
Body Battery, søvn og verdien av hvile
Da jeg kjøpte klokken, var jeg litt skeptisk til hvor nyttig all den ekstra statistikken om helse og restitusjon egentlig ville være. Det er så mange tall at man lett kan se for seg at det bare blir en forseggjort samling med måledata. Likevel har jeg endt opp med å bruke nesten alt, og noen av funksjonene har vært overraskende flinke til å gjenspeile hvordan jeg faktisk har følt meg.
Body Battery er kanskje favoritteksempelet mitt. Funksjonen anslår energinivået ditt ved hjelp av informasjon om blant annet aktivitet, stress og hvile, og jeg synes den gjenspeiler forskjellen mellom en slitsom dag og en skikkelig avslappende dag ganske godt. Sover jeg dårlig, kanskje etter en kveld med noen drinker, lades den ikke særlig mye opp i løpet av natten. Etter en lang natt med god søvn pleier den derimot å hente seg inn langt mer.
Det som virkelig fanget oppmerksomheten min, var likevel noe mye mindre. En dag hadde jeg en kjempehyggelig og avslappende telefonsamtale med søsteren min. Etterpå, uten at jeg hadde startet noen aktivitet eller fortalt klokken hva jeg hadde gjort, ga den beskjed om at jeg hadde hatt en avslappende periode, og at Body Battery hadde økt med to poeng.
Klokken visste selvsagt ingenting om at jeg snakket med søsteren min, eller hva vi snakket om. Men jeg syntes det var bemerkelsesverdig at den tilsynelatende fanget opp hvor avslappende samtalen hadde vært. Det er nettopp slike observasjoner fra hverdagen som gjør at dataene føles nyttige og troverdige, og ikke bare som pynt.
Det samme gjelder stressvarsler. Klokken kan si fra når stressnivået ditt ser høyt ut, eller når du har hatt en periode med restitusjon, selv om jeg ennå ikke helt har bestemt meg for hvor mange slike varsler jeg vil ha aktivert. Jeg liker nemlig ikke å bli avbrutt hele tiden. Men hvis tallene stemmer noenlunde med virkeligheten, er rådet faktisk fornuftig. Hvis klokken sier at du trenger en jævla pause, burde du kanskje ta deg en pause.
Den lærer seg også de «vanlige målingene» dine og kan varsle hvis noen av de normale verdiene faller utenfor det vanlige området. Det kan være en god måte å oppdage at du virkelig har overdrevet noe, eller at det kanskje er noe fysisk galt, og at du burde oppsøke lege før heller enn senere.
Jeg ville selvfølgelig ikke tolket hvert eneste Body Battery-tall som bokstavelig presist eller gått ut fra at dette er medisinske målinger. For meg ligger verdien i at tallene ofte gjenspeiler virkelige opplevelser, også ting jeg kanskje ikke var bevisst på der og da.
Treningsberedskap og morgenrapporten
Training Readiness, eller treningsberedskap, er enda en funksjon jeg først var skeptisk til, men som har vist seg å være overraskende nyttig. Ved å se på informasjon om trening og restitusjon gir den deg en idé om hvorvidt du er klar for mer, om en lettere økt er fornuftig, eller om du kanskje bør hvile i stedet.
Jeg foretrekker det fremfor en klokke som bare maser om at du må bevege deg, bevege deg, bevege deg, bevege deg. En fornuftig treningspartner bør vel ikke presse deg til enda en treningsøkt når du kanskje har mer nytte av å hente deg inn? Noen ganger er hvile det riktige.

Morgen- og kveldsrapportene er nyttige av mye av den samme grunnen. Morgenrapporten kan for eksempel samle informasjon om søvn, restitusjon, vær eller temperatur og forslag til hva slags aktivitet som kan passe den dagen. Jeg slipper å åpne flere skjermer og finne ut av alt selv før jeg knapt har våknet ordentlig. En praktisk oppsummering venter allerede på meg.
Av og til blir det riktignok litt tullete med motivasjonsmeldingene. Noen ganger avsluttes rapporten med noe i retning av «Dette klarer du!» eller «Ta ett skritt om gangen». Du er en treningsklokke, ikke en motivasjonsforedragsholder. Jeg er sikker på at noen setter pris på slikt, og det er knapt noen grunn til å trekke klokken i vurderingen, men jeg himler litt med øynene.

Garmin Connect: Alle dataene, uten at du må analysere dem selv
Jeg har brukt Garmin Connect i over ti år, så det å kjøpe en ny klokke betydde ikke at jeg måtte begynne helt på nytt. Jeg hadde allerede mange års aktivitetshistorikk og annen informasjon på kontoen min, og det var enkelt å sette opp Forerunner 70. Jeg la den bare til på samme konto, med hele historikken bevart. Jeg kan til og med fortsette å bruke en eldre Garmin om jeg vil. Jeg liker den kontinuiteten: Når du bytter maskinvare, slipper du å legge igjen mange års data.
Selve Connect-appen inneholder ærlig talt enorme mengder informasjon. Jeg bruker den til å se tilbake på treningsøkter og utvikling over tid, og til å registrere eller gå gjennom ting som vekten min. Hvis jeg vil se hvordan en bestemt verdi har endret seg på en uke eller en måned, for eksempel gjennomsnittlig pulsvariasjon, kan jeg gjøre det også.
Det fine er imidlertid at du ikke nødvendigvis trenger å tolke alle disse dataene selv. Garmin tar målinger av blant annet søvn, aktivitet, Body Battery og Training Readiness og setter dem sammen til oppsummeringer og forslag. Du trenger ikke sette deg ned hver kveld og sammenligne og analysere grafer fra flere måneder tilbake bare for å avgjøre om du skal trene hardere eller ta det rolig. Alle detaljene finnes hvis du er interessert, men klokken og appen gjør allerede mye av det nyttige sorteringsarbeidet for deg.
Dermed er hele systemet lett tilgjengelig også for deg som aldri har eid en smartklokke, eller som overhodet ikke har tenkt å bli ekspert på treningsstatistikk. Dette er en praktisk klokke, ikke et forskningsprosjekt.
Og det at du har alle disse funksjonene, betyr ikke at du må bruke dem. Ta registrering av væskeinntak, for eksempel. Jeg kommer ikke til å begynne å loggføre hver jævla gang jeg drikker et glass vann. Ikke vondt ment om dem som gjør det, og jeg kan godt forestille meg at noen faktisk har nytte av det. Jeg er bare ikke en av dem, og det fine er at jeg kan ignorere hele funksjonen.
Garmin Connect har også utfordringer, milepæler og merker. Etter at jeg hadde fullført ti roøkter, fikk jeg for eksempel et merke som fortalte meg at jeg var en regelmessig roer. En æresmedalje, tydeligvis. Kanskje jeg burde skrive den ut og henge den på veggen.
Spøk til side, jeg synes ikke disse merkene er verdiløse. Hvis du har drevet med samme trening gjentatte ganger og plutselig får en liten gratulasjon når du når en milepæl, skjønner jeg godt at det kan føles belønnende. Slik spillifisering kan virkelig motivere folk. Bare ikke bli altfor begeistret over å få et merke for å ha rodd ti ganger. Ta det for det det er.
Varsler: Jeg slo av de fleste
Én ting klokken i hvert fall ikke mangler, er varsler. Avhengig av innstillingene dine kan meldinger, e-post, ordreoppdateringer, stressvarsler og alle mulige andre ting dukke opp på håndleddet, og lar du alt slippe gjennom, kan det fort bli en strøm av avbrytelser.
Derfor har jeg slått av de fleste. Jeg trenger ikke at klokken min kunngjør hver minste ting som skjer på telefonen, men jeg vil heller ikke kalle funksjonen dårlig bare fordi jeg personlig ikke ønsker den. Mange synes sikkert det er praktisk å kaste et blikk på en melding eller se hvem som ringer uten å ta opp telefonen.
Det viktigste er at du kan velge selv. Jeg har forenklet varslene, endret rekkefølgen på det jeg ser, og skjult ting jeg aldri bruker, slik at klokken oppfører seg slik jeg ønsker. Mange funksjoner trenger ikke gjøre en enhet komplisert, så lenge du kan fjerne det du ikke bryr deg om.
Urskiver, Connect IQ og min egen KCD-urskive
Den samme fleksibiliteten gjelder urskiver, et område der jeg synes Garmin virkelig gjør det godt. I Connect IQ kan du bla gjennom og laste ned ulike urskiver uten spesielle tekniske kunnskaper. For en vanlig bruker handler det bare om å velge en du liker og installere den. Du trenger ikke å sideloade noe.
Og du er ikke begrenset til å laste ned andres design. Garmin tilbyr også verktøy for å endre utseendet, velge hvilke data som vises, og bruke egne bilder. Hvis du for eksempel vil ha et bilde av kjæledyret ditt på klokken, trenger du ingen utdanning i programvareutvikling. Med «Face It» i Connect IQ kan du lage ditt eget design og plassere informasjonen på urskiven i stedet for bare å godta det Garmin har laget. På et par minutter, eller enda raskere hvis du har det travelt, kan du ha din egen tilpassede urskive.

Jeg har selv gått litt lenger ved å jobbe med min egen KCD-urskive, så jeg har også utforsket den mer kompliserte siden. Du kan utvikle dine egne urskivefiler og sideloade dem til Garmin-klokken, blant annet ved å kopiere de riktige filene over, i stedet for å være begrenset til designene i den offisielle samlingen.
De fleste kommer aldri til å gidde noe av dette, og det er helt greit. Standarddesignene og biblioteket i Connect IQ er mer enn nok til vanlig bruk. Men hvis du liker å fikle med tekniske ting, virker ikke Garmin spesielt interessert i å stoppe deg. Du kan holde det enkelt eller gjøre det så unødvendig komplisert som jeg har gjort med KCD Watch. Innenfor rammene til en klokke kan du virkelig gjøre den til din klokke.
En annen gjennomtenkt liten detalj er det som skjer ved leggetid. Når den vanlige leggetiden min nærmer seg, bytter klokken automatisk til en mer nedtonet, mindre fargerik natturskive og demper varslene, selv om jeg har hatt dem på om dagen. Dermed trenger jeg ikke huske å endre noe før jeg legger meg, og jeg blir ikke blendet av en latterlig lyssterk urskive hvis jeg sjekker tiden midt på natten. Det er en liten ting, men akkurat den typen praktisk omtanke jeg setter pris på i noe jeg bruker nesten døgnet rundt.
Hva Forerunner 70 mangler, og hvorfor jeg valgte den likevel
Det finnes selvsagt smartklokkefunksjoner som folk med god grunn kan forvente å finne i 2026, men som Forerunner 70 mangler. Ingen av disse manglene var imidlertid ubehagelige overraskelser jeg oppdaget etter kjøpet. Jeg visste om dem da jeg tok avgjørelsen, og det at jeg slapp å betale for ting jeg ikke ønsket, var en av grunnene til at jeg valgte akkurat denne modellen.
Ta lagringsplass og musikk, for eksempel. Klokken har 512 MB minne i stedet for den store lagringsplassen man får på enkelte dyrere modeller. Men den er ikke ment for å lagre et musikkbibliotek til offlinebruk, så hvorfor skulle jeg trenge masse plass? Den kan styre musikk som spilles på en tilkoblet telefon, men du kan ikke lagre musikk på selve klokken og høre på den gjennom ørepropper uten telefonen.
Jeg forstår absolutt hvorfor noen løpere vil ha det. Det er genuint nyttig for enkelte å kunne ta på øreproppene, la telefonen ligge hjemme og dra ut med bare klokken. Men jeg løper ikke så mye, og jeg tar vanligvis med telefonen også når jeg går tur. Selv når jeg løper, finnes det klær og tilbehør som holder telefonen så godt på plass at det ikke er noe stort problem å ha den med.
Kanskje jeg er litt for knyttet til å ha telefonen tilgjengelig og kunne bli kontaktet, men tanken på å la den ligge igjen hjemme virker litt merkelig for meg. Så selv om jeg skjønner hvorfor musikk direkte fra klokken betyr mye for andre, har den funksjonen svært liten verdi for meg.
Det samme gjelder å betale i butikken ved å holde håndleddet mot betalingsterminalen. Forerunner 70 har ikke Garmin Pay, og selv om noen bruker det hele tiden, visste jeg før kjøpet at jeg ikke kom til å gjøre det. Kanskje jeg bare er litt gammeldags, men å betale ekstra for noe jeg ikke ønsker, gir ingen mening.
Og som jeg allerede har sagt, visste jeg også at jeg ikke kjøpte Garmins mest avanserte navigasjonsutstyr. Det betyr ikke at GPS-en er dårlig; etter min erfaring er den mer enn god nok. Hele poenget var å kjøpe en forholdsvis rimelig klokke med funksjonene som betyr noe for meg, ikke en dyrere bare for å kunne si at den gjør absolutt alt.
Batteritid: En av hovedgrunnene til at jeg kjøpte den
Batteritiden var en av de viktigste prioriteringene mine helt fra starten. Jeg vil ikke ha en klokke jeg må lade hver eneste dag, og det er en av grunnene til at en Apple Watch, med den langt hyppigere ladingen slike klokker gjerne forbindes med, aldri har fristet meg særlig. Jeg vil at klokken min skal fungere som en klokke, ikke bli enda en liten dings med et batteri jeg stadig må passe på.
Garmin oppgir opptil 13 dager i smartklokkemodus for Forerunner 70, selv om det naturligvis avhenger av innstillingene og bruken. Min egen erfaring er enklere: Med det jeg bruker den til, varer batteriet i evigheter, så jeg tenker sjelden på lading i det hele tatt.
Men de 13 dagene må ses i sammenheng. Garmin oppgir også opptil 23 timer ved kontinuerlig registrering med bare GPS, eller opptil 16 timer med alle satellittsystemene aktivert. Hvis du driver med lange, GPS-intensive aktiviteter som sykling eller motorsykkelkjøring, kanskje til og med flere økter om dagen, kan jeg lett forestille meg at batteriet er tomt på under en uke. Det har jeg ikke personlig testet helt til grensen, men det er en fornuftig mulighet å ha i bakhodet hvis du bruker klokken langt mer intenst enn jeg gjør.
Når jeg først lader den, føles det dessuten utrolig raskt. Ganske ofte har jeg koblet klokken til laderen mens jeg har lekt med urskiver eller endret innstillinger, og den har nådd 100 % før jeg var ferdig. Jeg påstår ikke at jeg har målt en full opplading fra null til hundre på noen få minutter, for det har jeg ikke. Men til vanlig bruk har kombinasjonen av lang batteritid og praktiske små oppladinger vært glimrende.
En annen velkommen forbedring fra min gamle Forerunner 35 er selve ladetilkoblingen. FR35 brukte en merkelig lader med klypefeste som, selv om jeg antar at den bidro til å holde klokken vanntett, hadde en irriterende tendens til å løsne eller falle av ved et uhell. Forerunner 70 bruker i stedet Garmins egen USB-ladekabel, og kontakten klikker ordentlig og sikkert på plass. Det er en liten ting, men det gjør de raske oppladingene langt mindre plundrete.
I praksis trenger jeg ikke noe omstendelig laderitual. Jeg bruker klokken, lader den av og til og fortsetter med livet mitt, akkurat slik jeg ønsket. Et praktisk tips: Hvis du gjør det til en vane å legge klokken til lading mens du for eksempel dusjer, og ta den på igjen straks etterpå, kan jeg garantere at du aldri går tom for strøm og må la den ligge igjen på laderen.
Hvilken Garmin-klokkefamilie bør du vurdere?
Alt dette forklarer hvorfor akkurat denne Forerunner-klokken passer meg, men det betyr ikke at alle burde kjøpe den. Det kan bli unødvendig forvirrende å sammenligne utvalget: Det finnes mange klokkefamilier, mange modeller i hver familie og noen ganger til og med ulike størrelser av samme modell. Nye modeller kommer selvfølgelig også. Jeg tror det er mer nyttig å forklare hovedforskjellene, slik at du kan finne ut hvilken familie som passer deg, og deretter se på modellene og prisene som er tilgjengelige.
Forerunner er familien som først og fremst retter seg mot løpere, noe navnet ganske beleilig antyder, men det betyr absolutt ikke at den bare passer til løping. Min egen bruk av Forerunner 70 til turer, treningssenter, yoga og til og med motorsykkelturer viser hvor nyttig den kan være til andre aktiviteter også. Og hvis løping er en større prioritet for deg, finnes det også mer avanserte Forerunner-modeller for dem som tar løpingen mer alvorlig.
vívoactive er kanskje det mest relevante alternativet hvis du ønsker en forholdsvis rimelig Garmin med flere funksjoner for hverdagslivet. vívoactive 6, for eksempel, støtter musikk lagret på klokken og Garmin Pay, som denne Forerunner-modellen mangler. Hvis det er viktig for deg å høre på musikk uten telefonen, kan den forskjellen alene gjøre vívoactive til et bedre valg.
Hvis du er ute etter noe mer sofistikert til daglig smartklokkebruk og velvære, er Venu verdt en titt.
Til mer robust og friluftsrettet bruk finnes Instinct, særlig hvis slitestyrke og krevende forhold utendørs er viktig.
Og hvis du vil ha den førsteklasses serien for multisport og friluftsliv, med langt mer avanserte alternativer og alle mulige finesser, finnes fēnix, så lenge du er villig til å betale for den.
Jeg later ikke som om jeg personlig har testet alle disse familiene. Jeg synes bare det er nyttig å forstå hva hver av dem grovt sett er ment for, i stedet for å anta at klokken jeg valgte, nødvendigvis også er riktig for deg.
Som en del av min egen research endte jeg faktisk med å bestemme meg for hvilken modell jeg syntes var det «beste» valget i hver serie. Jeg har samlet valgene mine i en sammenligning av anbefalte Garmin-klokker på den andre nettsiden min, KCDWatch.com, sammen med langt flere modellspesifikasjoner. Den siden bør fortsatt være nyttig i 2026, 2027 og kanskje til og med 2028, selv om jeg antar at Garmin rekker å lansere flere klokker innen den tid. Så sjekk alltid hvilke modeller som er de nyeste, og om du i det hele tatt trenger eller ønsker deg den nyeste!
Det er også verdt å sjekke prisene akkurat nå i stedet for å gå ut fra at én bestemt klokke alltid er billigere. Da jeg kjøpte Forerunner 70, var vívoactive 6 litt dyrere. Innen jeg kom så langt som til å skrive denne anmeldelsen, hadde vívoactive imidlertid blitt billigere. Amazon-prisene svinger, noen ganger nok til å endre hvilken klokke som gir mest for pengene en bestemt dag. Sammenlign hva hver modell faktisk gjør, med hva den koster når du skal kjøpe den.
Har den faktisk gjort meg mer aktiv?
Ja. Absolutt. Jeg trener definitivt mer med Garmin-klokken, og på en måte føles treningen mer givende også. Det er enkelt å holde oversikt over hva jeg har gjort, hvor mye jeg har trent, og hvordan alt henger sammen, uten å måtte huske alt selv eller bruke masse tid på manuell registrering.
Bare det å kunne se aktivitetene mine og fremgangen gjør en forskjell. Deretter gir tallene for restitusjon, forslagene og all den andre statistikken en ekstra dimensjon. Noen ganger er det ikke ett bestemt tall som hjelper, men følelsen av at klokken gir meg bedre oversikt over hva jeg har gjort, og hva som kan være lurt å gjøre videre.
Det finnes også et spesielt godt eksempel på hvor motiverende dette kan være: Garmins Fitness Age. Jeg er 39 og nærmer meg 40, men da jeg først begynte å bruke klokken, ga den meg en Fitness Age på 41. (Hjelp! Jeg er HVOR gammel!?) Det var litt av en vekker. Bare to måneder senere fikk jeg beskjed om at Fitness Age nå var 38,5. Det er 2,5 år barbert bort på to måneder, og ifølge klokken er jeg nå sprekere enn alderen min skulle tilsi. Det er et ganske hyggelig kompliment å få fra noe du har på håndleddet.
Nå vil jeg få Fitness Age helt ned til begynnelsen av 30-årene. At jeg allerede har satt meg et nytt mål, er en ganske tydelig indikasjon på hvor motiverende klokken har vært. Den sier ikke bare at jeg skal gjøre mer; den gir meg noe konkret å jobbe mot og lar meg følge fremgangen. Jeg har den på meg, fortsetter med aktivitetene mine og oppdaterer vekten av og til via klokken eller Garmin Connect. Det meste registreres automatisk i bakgrunnen, og tallene ligger klare når jeg vil se dem. Jeg burde selvfølgelig også kjenne fordelene ved å være mer aktiv, men det er givende i seg selv å se forbedringen gjenspeilet i statistikken. Jeg trenger heller ikke bruke kveldene på å analysere grafer eller registrere alt manuelt for å få den oppmuntringen. Det er et mildt dytt, litt veiledning når det trengs, og kanskje viktigst av alt: Det er genuint brukervennlig.
Derfor vil jeg faktisk kalle den en god treningspartner. Hvis noen vil bli litt sunnere eller mer aktive, kan jeg godt se hvordan en Garmin kan hjelpe. Det er selvsagt fortsatt bare en klokke. Den kommer ikke til å tvinge deg ut av sengen, få deg til å trene eller ordne opp i livet ditt. Men den kan gi deg enorme mengder nyttig informasjon og støtte deg på veien mot en sunnere livsstil.

Ville jeg kjøpt Garmin Forerunner 70 igjen?
Helt klart ja. Jeg brukte tid på å finne en forholdsvis rimelig Garmin som gjorde det jeg trengte, og det er akkurat det jeg fikk med Forerunner 70. Skjermen, komforten, aktivitetsregistreringen, batteritiden og særlig informasjonen om helse og restitusjon har imponert meg. Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe viktig bare fordi Garmin også selger dyrere klokker.
Ville jeg anbefalt den?
Kanskje, avhengig av behovene dine og prisen. Det er ingen kritikk av Forerunner 70; det er nettopp poenget med å velge klokke med fornuft. Hvis behovene dine ligner mine, er den et veldig godt alternativ, og det hjelper selvfølgelig at den er blant Garmins rimeligste og nyeste modeller. Men hvis du vil høre på musikk direkte fra klokken uten å ta med telefonen, betale ved å holde håndleddet mot terminalen eller ha mer spesialiserte funksjoner for friluftsliv og navigasjon, kommer jeg ikke til å late som om dette automatisk er det beste valget for deg. For det er det ikke.
Jeg vil mye heller at du forstår alternativene og kjøper klokken som faktisk gir mening for deg. Forerunner-familien er mer rettet mot løping, men ikke utelukkende; vívoactive lener mer mot hverdagsfunksjoner; Venu er mer raffinert; Instinct er mer robust; og fēnix er det mer … overdådige alternativet. Sammenlign funksjonene som er viktige for deg, og sjekk gjeldende priser i stedet for å anta at én familie alltid er billigere eller bedre enn en annen.
Og helt ærlig tror jeg «problemet» i 2026 er at disse klokkene har utviklet seg så langt fra forgjengerne sine at nesten alle Garmin-klokker allerede har så godt som alt du trenger. Det spiller knapt noen rolle hvilken familie du ser på: Det avgjørende kan være noe så hverdagslig som prisen, hvordan klokken ser ut, størrelsen og om den har de én eller to spesifikke funksjonene du ønsker. De fleste har alt du realistisk trenger til hvilken som helst idrett du driver med, og det er jo et hyggelig «problem» å ha.
Det er derfor jeg er imponert over denne klokken. Ikke fordi den kan absolutt alt, men fordi den gjør det jeg vil ha, svært godt. Det er en bevisst enklere Garmin i den rimeligere enden av utvalget, akkurat det jeg var på jakt etter. Det er ingen grunn til å betale for hver eneste funksjon Garmin tilbyr hvis du aldri kommer til å bruke dem. Og for å være rettferdig er det ikke så veldig mange funksjoner som mangler heller, i hvert fall ingen som jeg faktisk trenger eller ønsker. Det passer meg perfekt.
Det er enda en grunn til at jeg liker Garmin: Klokkene virker ordentlig gjennomtenkte. Det handler ikke bare om hvor mange funksjoner de har, men om små praktiske valg som en behagelig passform, fornuftig oppførsel ved leggetid og til og med en ladekabel som sitter fast. Slike detaljer betyr noe når du bruker noe hver dag. Til syvende og sist spiller det egentlig ikke så stor rolle hvilken av Garmins nyeste modeller du velger. Du får en funksjonsrik smartklokke som vil vare lenge. Den er tross alt laget av Garmin, ikke Apple.