Jeg kjøpte Melitta Molino fordi jeg ville ha en ordentlig elektrisk kaffekvern til kontoret, uten å betale altfor mye. Jeg hadde allerede kjøpt to manuelle Hario Mini Mill PLUS-kverner, men innså til slutt at jeg ikke orket å male kaffe for hånd hver eneste dag. Jeg ville ha noe raskere, uten å bruke latterlig mye penger på en oppgave som egentlig burde være ganske enkel.
Melitta var allerede et kjent navn for meg, særlig fordi jeg har brukt kaffefiltrene deres med min Moccamaster i godt over 20 år. Molino virket som et fornuftig valg, med 17 malegrader, justerbar mengdevelger og en bønnebeholder på 200 gram, alt til en overkommelig pris.
Etter å ha brukt den synes jeg fortsatt at det er et svært fornuftig kjøp. Den er enkel, praktisk og gjør det jeg trenger, uten å gjøre kaffemalingen unødvendig komplisert.
Malegrader og mengdevelgeren
Molino har 17 malegrader, noe som gir meg rikelig med justeringsmuligheter til filterkaffen jeg lager. Kvernskivene ser skarpe og solide ut, og bryterne har tydelige klikk som gjør det lett å kjenne hvilken innstilling de står på.
Mengdevelgeren er merket i kopper, med små ekstra trinn mellom tallene. Og dem er det ganske mange av. Å finne riktig dose føles derfor litt som å prøve å knekke koden til et bankhvelv bare for å lage seg en kopp kaffe.
Koppmerkingen er heller ikke spesielt nyttig. Minste innstilling er merket «2 kopper», men gir omtrent 9,5 gram malt kaffe etter mine målinger. Det er ikke engang nok til én vanlig kopp slik jeg lager den.
Etter litt prøving og feiling landet jeg på tre kopper pluss tre klikk på mengdevelgeren, med malegraden satt til 9. Da får jeg omtrent 15,5–16 gram malt kaffe, akkurat den mengden jeg vil ha til min vanlige V60-brygging.
Jeg synes doseringen er betryggende jevn, selv om den nøyaktige vekten naturligvis avhenger av bønnene. Jeg bruker fortsatt en kaffevekt med timer, fordi jeg foretrekker å veie kaffen fremfor å stole helt på koppmerkene.
Når jeg først har funnet innstillingene, er det nesten ingenting å tenke på. Still inn kvernen, mal kaffen og sett i gang med bryggingen.
Blir kaffen faktisk god?
Til mitt bruk: absolutt.
Jeg bruker hovedsakelig Molino med min Hario V60 og Hario Drip Kettle Air. Malegrad 9 fungerer godt med bryggemetoden jeg vanligvis bruker.
Med omtrent 15–16 gram kaffe, rundt 40 sekunders forbløting og en samlet bryggetid på cirka 2 minutter og 30–40 sekunder får jeg fyldig, sterk kaffe uten ubehagelig bitterhet eller skarphet.
Det er til syvende og sist det som betyr noe for meg. Jeg har ikke særlig lyst til å bruke vesentlig mer penger på en kaffekvern når jeg allerede får kaffe jeg virkelig liker å drikke med den jeg har.
Til kaffen jeg brygger, gjør Molino jobben helt fint.
Små særegenheter i hverdagen
La oss få én ting unna med det samme: Molino er ikke stillegående.
Det er en ganske bråkete elektrisk kaffekvern, og jeg ville definitivt ikke brukt den tidlig om morgenen mens andre sov, med mindre jeg ville vekke dem. Men det er neppe uvanlig for denne typen kvern. Å male kaffebønner med en elektrisk motor bråker, og Molino er intet unntak.
Det blir også litt statisk elektrisitet i beholderen for malt kaffe, så noe av kaffen fester seg til sidene i stedet for å falle ordentlig ut. Av og til må jeg gi beholderen et lite dunk for å få løs resten. Det er verdt å nevne, men plager meg ikke nevneverdig.
Beholderen er enkel å ta ut, og området der den står, er lett å komme til og tørke av. Når jeg trekker den ut etter maling, faller det litt malt kaffe ned på flaten under, men den enkle, åpne utformingen gjør det lett å tørke bort. Det er dessuten helt forventet med denne typen kvern.
Melitta legger også ved en liten rengjøringsbørste som gjør det lettere å komme til inne i kvernen. Dessverre finnes det ikke noe opplagt sted å oppbevare den på selve maskinen. En liten holder hadde vært fint, men det er neppe noe jeg mister nattesøvnen over.
Så er det bønnebeholderen. Melitta oppgir en kapasitet på 200 gram, noe jeg synes er litt optimistisk. Innholdet i en vanlig pose med 200 gram kaffebønner får plass, men du må helle forsiktig, særlig mot slutten, hvis du ikke vil ha bønner utover kjøkkenbenken.
Det er ingen alvorlig innvending, bare noe du bør vite hvis du pleier å kjøpe kaffe i 200-gramsposer og vil tømme hele posen i beholderen.
Alt i alt er dette små særegenheter, ikke problemer som gjør kvernen vesentlig dårligere å bruke.
En fornuftig kvern til en fornuftig pris
Det jeg liker spesielt godt med Molino, er at den ikke gjør en enkel oppgave unødvendig komplisert.
Den har nok malegrader til mitt behov, mengdevelgeren gir jevne resultater med bønnene jeg bruker, og kaffen smaker godt. Betjeningen er enkel, rengjøringen er ikke spesielt vanskelig, og de få små manglene er lette å leve med.
Selvsagt finnes det dyrere kaffekverner, og jeg er sikker på at noen av dem byr på forbedringer. Men til kaffen jeg lager, ser jeg lite poeng i å betale to eller tre ganger så mye for omtrent det samme resultatet.
Jeg ville ha en praktisk, rimelig elektrisk kaffekvern. Det er nettopp det Molino gir meg.
Konklusjon: Ville jeg kjøpt den igjen?
Ja, absolutt. Og jeg ville gjerne anbefalt den også, særlig til noen som vil ha en rimelig elektrisk kvern til daglig filterkaffe.
Opprinnelig var planen å bruke Molino på kontoret. Men jeg likte den så godt at jeg beholdt den hjemme og flyttet min gamle De’Longhi KG79 til kontoret i stedet.
Jeg har til og med vurdert å kjøpe enda en Molino til kontoret, selv om jeg allerede har en fungerende elektrisk kvern der. I min separate anmeldelse av KG79 forklarer jeg hvorfor jeg foretrekker Melitta.
Molino er ikke perfekt, men ingen av de små særegenhetene endrer at den gjør en god jobb. Den maler jevnt nok til mine behov, gir meg kaffe jeg liker å drikke, og krever ikke en unødvendig stor investering.
Noen ganger er det faktisk alt et produkt trenger å gjøre.